Innholdsfortegnelse
Radarsite Met
Hva er værradar
Værradar fra Meteorologisk institutt er et observasjonsprodukt som viser nedbør over Norge basert på radardata.
Produktet presenteres regionvis og har tre visninger:
• Radar med lyn – standardvisning i Hemswx • Intensitet • Nedbørstype
⸻
Produsent, oppdatering og gyldighet
Produktet produseres av Meteorologisk institutt og bygger på data fra det norske radarnettverket.
• Oppdateringsfrekvens: hvert 5. minutt • Tidsdekning: fra ca. 2 timer tilbake i tid frem til siste tilgjengelige observasjon • Gyldighet: Observasjon (nåtid) • Dekning: Norge (regionvis)
Produktet er en observasjon og viser situasjonen nær sanntid. Det er ikke en prognose.
⸻
Hva viser radarsiden
Radar med lyn
Dette er standardvalget i Hemswx.
Visningen kombinerer radardata med lynregistreringer og bruker en mer detaljert reflektivitets-/dBZ-skala enn intensitetsvisningen. Den gir bedre informasjon om kraftige nedbørområder og eventuell konvektiv aktivitet.
⸻
Intensitet
Visningen gir en forenklet fremstilling av nedbørsintensitet med kortere skala (lett til kraftig). Den er enklere å lese, men gir mindre detaljert informasjon enn «Radar med lyn».
⸻
Nedbørstype
Visningen angir nedbørstype (regn, sludd, snø). Dette er en etterbehandlet visning der radardata kombineres med temperaturinformasjon fra modell.
⸻
Operativ bruk
Radarsiden gir et oppdatert bilde av hvor det finnes nedbør, hvor kraftig den er, og hvordan nedbørområdene utvikler seg over tid gjennom animasjon av de siste timene.
Den brukes som støtte sammen med andre produkter som satellitt, værkamera, METAR/TAF og prognoser.
⸻
Viktige begrensninger
• Radar viser nedbør, men ikke direkte sikt, skybase, turbulens eller ising • Terreng kan gi radarskygge, spesielt i fjellområder • Fravær av ekko betyr ikke nødvendigvis fravær av vær
Spesifikt:
• «Nedbørstype» er delvis modellbasert og kan være usikker i overgangssoner • Lynregistreringer kan være forsinket eller ufullstendige
⸻
Relevans for opplæring
Radarsiden viser både nåsituasjon og utvikling bakover i tid, og gir dermed grunnlag for å vurdere bevegelse og utvikling av nedbørområder.
Den illustrerer også forskjellen mellom:
• ren radarobservasjon • etterbehandlede produkter (nedbørstype)